All aktivitet rundt klubben, inkludert tips til turer, inspirasjon, vedlikehold og regattaer er flyttet til Facebook. Denne nettsiden vil allikevel bestå for å beholde historikk og innhold.
Meld deg inn, start praten og hold deg oppdatert 🙂
https://www.facebook.com/groups/170502206347176/
|
||||||
<
Harald Gjøsæter
Under mottoet «Utan mat og drikke duger helten ikkje» la Øystein «Minion» Skjønborg og underteikna ut på vår fjerde doublehanded Askøy-Florø t/r frå 22-24 mai.
Kontakt Heidi Andersen [mailto:heidi@jaskilter.no]
Båtnavn 2 stk 117×30 cm á kr 500,-
Båtnavn 2 stk 40×10 cm kr 200,-
FIRST 2 stk 54×12 cm á kr 150,-
31,7 2 stk 85×30 cm á kr 300,-
Det var planen å segle doublehanded til Florø i år også, men sidan min trufaste makker Øystein («Minion») måtte melde avbod i år, og eg ikkje fann nokon verdig arvtakar, høvde det godt at Askøy Seilforening i år også arrangerte eit alternativt løp for soloseglarar. Slik gjekk det til at medan knapt 40 doublehandbåtar var på veg til Florø stilte eg og fem andre til start i eit singlehanded løp i Hjeltefjorden. Starten gjekk kl 11 ved Ramsøy, i ein liten trekk frå vest. Det var lova vestanvind som skulle dreia nord ut på dagen og auka i styrke til frisk bris ut på kvelden. Elles var det sol og godvêr. Ikkje alt lova godt for dagen: Då eg monterte autopiloten på veg ut frå hamna la eg merke til at kompasset viste heilt feil kurs, og då eg sette han på «auto» gjekk han heilt i spinn. Eit eller anna måtte ha skjedd sidan sist eg bruka han. Eg hadde litt tid før start og forsøkte å kalibrera han på nytt, men fekk det ikkje til, og måtte berre konstatere at eg ikkje hadde autopilot. Eg kunne bruka han til å halda roret fast, men det var alt. Heilt solo med andre ord. Det føltest ikkje berre godt.
Dei andre båtane var ein Bavaria 42, ein Bavaria 36, ein Aphrodite 101, ein X99 og ein Elan 33. Aphroditen dukka ikkje opp til starten så vi vart berre fem som la i veg. X99en var ein merkeleg skapning, ombygd med djunkerigg! Eg hadde nest lågaste NOR-rating i feltet med mine 0.909. Med så få båtar på startlina fekk vi alle ein perfekt start, men vi var ikkje komne mange båtlengdene av garde før den vesle vestandvinden døydde ut og fjorden låg blank. Eller nesten blank. Eg og X99en var heldinge og fann ein liten trekk inne ved Askøylandet som tok oss sakte nordover. Dette var visst ideelle forhold for djunken, for han tok leiinga ganske snart. Men også denne trekken forsvann. Snart låg alle båtane og duppa med 0.4 SOG, det var straumen ut Hjeltefjorden. Kaffitermosen kom fram saman med første nistepakken, sola skein og livet var vel verdt å leva. Men før halve nista var fortært såg eg at vindeksen sakte men sikkert snudde seg bakover; ein liten sønnavind var på veg. Mat fekk vera mat; no måtte spinnakeren opp. Heldigvis hadde eg rigga han til på dekk og knytt fall og skjøter, så det tok ikkje mange sekundane å få han heist og bommen sett. Og faktisk var det såpass trekk at han sto og drog. Eg høyrde hektisk aktivitet i dei andre båtane også, og snart var spinnakeren oppe hos dei fleste. Slik gjekk eit kvarters tid, men så spissa vinden meir og meir og til slutt var det full kryss med spinnaker! Denne spinnakeren er ikkje det mest effektive bidevindseglet eg har så, eg tok han ned og pakka han i sekken på dekk, klar til ny heising. Eg hadde ikkje greidd å segla meg inn på X99en, men det gjekk betre då eg fekk rulla ut G1 og tok eit lite stikk i skjøtet. Sakte men sikkert tok eg inn forspranget fordi eg fann meir vind enn han, og etter ein times tid var eg første båt. Dei andre hadde trekt over fjorden mot Øygardslandet, og vart tilsynelatande lenger og lenger bak. Men sidan vinden var litt på vest, og rundingsmerket Mefjordsbåen ligg på austsida av fjorden, ville dei få ein fordel framfor meg som heldt meg på austsida.
No byrja vinden bli meir stødig på NV og kom opp i 4-6 m/s. Eg måtte sleppa litt på storseglet i rossene for ikkje å krenga for mykje, men fort gjekk det. Men dei hadde også fått god vind langs Øygardslandet, og eg såg at Bav 42en kom sakte men sikkert nærare. Då eg runda Mefjordsbåen etter 4 1/2 time var han berre 200 m bak, men heldigvis 2,3 km bak omrekna etter NOR rating. Den andre Bavarian kom 2,7 km bak, eller omrekna 3,3 km. Leiinga verka «komfortabel».
Eg var kjapp oppe med spinnakeren, men no byrja det å merkast at autopiloten hadde slutta å fungera. Eg kunne bruka han til å setja fast roret når eg måtte på dekk, men det var alt. Vinden var stødig på nord, 5-6 m/s, og sola skein. Flotte forhold med andre ord. Men eg svetta litt kvar gong eg måtte på dekk for å jibba, for det skal jo ikkje mykje til før 31,7ane skjer ut sjølv om roret er låst i sentrum, når spinnakeren byttar side. Men det gjekk heldigvis bra, og ingen andre båtar var i nærleiken, så det verste som kunne skjedd var ein broach eller ein kinesar. Eg greidde faktisk å halda Bavariaen bak meg under heile denne lensen, som er 15 mil lang. Men han kom nærare og nærare; hans 125 m2 spinnaker drog godt i den friske vinden. Men han segla platt lens medan eg heile tida hadde litt skjæring, så eg segla nesten like fort som han. Eg kvidde meg til nedtakinga, og valde å gjera det i god tid før runding av lensemerket. Og heldigvis for det; for den nedtakinga er nok ikkje den mest elegante eg har vore med på. Eg rulla ut genuaen og fekk drept spinnakeren, og byrja å sleppa på brasen og i toppen. Men medan eg berga duken ned i luka endra båten kurs mot lo, og snart fekk vinden nytt tak i spinnakeren. Medan eg baska med å få 62 m2 duk ned luka sløra Båtenvår av garde mot babord utan at eg kunne gjera stort frå eller til. Heldigvis hadde eg god plass rundt meg og omsider fekk eg spinnakeren om bord, fekk justert kursen og gjekk på dekk for å ta ned spinnakerbommen. Då oppdaga eg at to popnaglar i spinnakerbombeslaget på masta hadde slept taket, og beslaget var bøygd ut frå masta. Her vart nok ikkje meir spinnakersegling i dag. Kanskje like greitt, sidan vinden auka på jamt og trutt…
No vart det ein kryss opp til siste merket; fyrlykta Gjona, på lag 6 nautiske mil nord for Ramsøy. Bavariaen nådde meg att i det vi runda, og kom best ut på kryssen. Eg greidde ikkje å halda følgje, og rota det også til for meg sjølv fordi eg måtte ta eit dårleg førebudd slag på grunn av ein supplybåt som kom brautande ned fjorden. Eg fekk ikkje skikkeleg ro over seglinga og svolten byrja også gnaga. Eg måtte ned og henta meg meir mat og drikke, og imens gjekk Båtenvår over stag på eiga hand. Men sola skein og livet var absolutt verdt å leva. Den djunkerigga X99en hadde teke kraftig innpå på siste del av lensen, og var ikkje langt bak. Han hadde betre fart enn eg, men segla lågare, så han blei verande bak. Siste del av kryssen fekk eg betre tak på seglinga. Ved å flata storseglet maksimalt og sleppa ut litt i rossene, fekk eg bra balanse i båten og det gjekk tidvis over seks knop. Bavariaen gjorde ein underleg piruett nett før han skulle runda, så eg tok inn litt av forspranget og var ikkje langt bak. Men han heiste sine 125 m2 like etter runding og borte var han. Eg måtte nøya meg med å spri genuaen men kunne ikkje setja spristake, så det var full konsentrasjon heile vegen med å halda platt lens mot mål. Djunken kom surfande forbi meg etter eit par mil. Du hendelse som den båten gjekk unna været! Nett det tok eg med stor ro; han var sett opp i eigen klasse utan spinnaker og var eigentleg ingen konkurrent. At Bavaria-42en stakk sin veg tok eg også med stor ro. For å slå meg samanlagt etter ni timars seglas måtte han koma ca 50 minutt før meg til må. Han greidde 12 av dei. Dei andre konkurrentane hadde nett byrja på kryssen, så heller ikkje dei hadde nokon stor sjanse. Eg gumla i meg siste banana og innsåg at det truleg gjekk mot siger.
Då eg kom inn til bryggja etter målgang kom Morten Jensen i Seilmagasinet springande og tok mot fortøyningane. Han ville gjerne ha eit intervju. Også det tok eg som eit godt teikn.
Kva har eg så lært av denne seglasen?
Kanskje ikkje så mykje nytt; men eg har fått stadfest nok ein gong at ein First 31,7 er godt eigna til soloseglas, særleg om veret ikkje er for hardt og autopiloten er i orden. Og så dette: Når ein skal segla aleine i 8-10 timar bør ein rigga seg til med rikeleg med mat og drikke innan rekkevidde, særleg om ein må handstyra heile vegen 🙂
Djunkerigga X99 i lett oppoverbakke
Harald Gjøsæter
KLASSEREGLER FOR NORSK 31.7-KLUBB
Klassereglene for Norsk 31.7-klubb (N31.7K) har til formål å tilrettelegge forholdene for at regattaseiling mellom båter av typen Beneteau First 31,7 gjennomføres etter en standard norm og at båtene derfor konkurrerer under like vilkår. Båter som oppfyller Klassereglene vil få Klassesertifikat som entype Klassebåter.
Ettersom Lav Rigg er mest utbredt er Klassereglene utformet for disse båtene.
Ulike hensyn er vektlagt ved utformingen av klassereglene. Klassebåtene skal kunne benyttes både til tur- regattaseiling. Herunder både med full besetning og ”shorthanded”. Klassereglene bør utformes i lys av at kombinasjonsbruken skal muliggjøres. Det eksisterer ulikheter i seilkonfigurasjon på 31.7-båtene. Det er av betydning at båteiere ikke må endre seilgarderobe for å oppfylle kravene til Klassereglene. Kostnadsbegrensninger er viktig for å oppnå god deltagelse i regattaer. Modifikasjoner som er foretatt av produsenten under produksjonen for de ulike produksjonsårgangene diskvalifiserer ikke båter fra å få Klassesertifikat.
Endringer i Klassereglene krever 2/3 flertall fra de fremmøtte under Årsmøtet til Norsk 31.7-klubb. Forslag til endringer i Klassereglene må – for å kunne være gyldige – sendes samtlige registrerte betalende medlemmer i Klasseklubben senest 14 dager før årsmøtet. Endringer i Klassereglene får virkning fra og med tidspunktet for et årsmøtet hvor endringen ble vedtatt.
Årsmøtet til Norsk 31.7-klubb velger en eller flere personer som anses særlig kvalifisert
til å måle 31.7-båtene. Klassemåleren utsteder sertifikat «Klassesertifikat» som bevis for at båten anses som Klassebåt. Klassemåleren avgjør om det skal gjennomføres teknisk inspeksjon av den aktuelle båten før Klassesertifikat utstedes eller om Klassesertifikatet skal utstedes på bakgrunn av egenerklæring fra båteier.
En Klassemåler kan ikke utstede Klassesertifikat til en båt han selv eier eller har
særlige interesser (for eksempel som mannskap).
Et Klassesertifikat er kun gyldig når medlemskontingent i Klasseklubben er betalt.
Dersom Klassemåler finner at vilkårene som 31.7 Klassebåt ikke er oppfylt og dermed ikke utsteder Klasesertifikat, kan båteier klage saken inn til Styret i Klasseklubben. Styret avgjør med endelig virkning om båten oppfyller vilkårene til å anses som Klassebåt.
Innehaveren av et Klassesertifikat er til enhver tid selv ansvarlig for at det ikke
gjøres endringer eller modifikasjoner i Klassebåten av en slik art at resultatet av
målingen kan påvirkes, etter at Klassesertifikat er utstedt.
Klassebåter seiles med maksimalt 6 personer.
Barn under 1X år teller ikke?
Det er ikke tillatt å ta ut standard inventar, standard komfyr, puter, bord
etc. for å redusere vekt.
Mast og bom skal være av aluminium. Det er ingen begrensninger i valg av materialer for akterstag og/eller dimensjoner for løpende rigg (fall, skjøter etc.).
Er i aluminium. Maksimalt tillatt lengde er 3.50 meter.
Skrog, kjøl, ror, motor og propell skal være i samsvar med produsentens standarder og skal ikke endres i form eller vekt.
Det gjelder ingen begrensninger i antall, plassering av og valg av type dekksbeslag,
clamcleats, avlastere, vinsjer, rodkick etc. Det gjelder videre ingen begrensninger i
antall utvekslinger på storseilskjøt, akterstag, kick etc.
Det skal være minst ett magnetisk kulekompass i cockpit. Det er ingen begrensninger i valg av øvrig instrumentering som kartplottere, «time and distancetools», radar, navigasjon software etc.
Båten skal ha fastmontert badestige.
Det er ingen begrensninger i valg av seildukmaterialer.
Alle seil skal være innmålt og stemplet av NSF godkjent seilmåler.
Det er ikke tillatt med gennaker når det seiles entype.
Det er ikke tillatt med Code zero når det seiles entype.
Storseilet skal ha minst 1 rev.
Storseilet skal ha følgende maksimumsmål:
• P. (mastelik) = 10,80 meter
• E. (bomlik) = 3.90 meter
• M.T.W. (flyndre)= 0.165 meter
• M.U.W. (7/8 bredde)= 0,85 meter
• M.H.W. (1/2 bredde) = 2,61 meter
Forseil skal ha følgende maksimumsmål:
• JLP. (perpendikkel) = 5.25 meter
• JLU. (forlik lengde) = 11,80 meter
•H.S.A Forseil areal = 31,00 kvm
| 3750 kg |
Båten skal minst være utstyrt med sikkerhetsutstyr tilsvarende det som til enhver tid
gjelder for Færder seilasen.
Vedtatt: År 2013, den 18. Desember.
VEDTEKTER FOR NORSK 31.7-KLUBB
NORSK 31.7-KLUBB (N31.7K) sitt formål er å fremme interessen for og kunnskap om 31.7-seiling både for konkurranse- og rekreasjonsformål. N31.7K skal fungere som et medium for utveksling av informasjon vedrørende 31.7-seiling og bidra til å fremme klassen både nasjonalt og internasjonalt. Ved arrangement som NM, eller andre store regattaopplegg administrerer N31.7K den tekniske kontrollen. I samarbeid med arrangerende forening deltar N31.7K aktivt for å sikre et vellykket arrangement.
N31.7K tar initiativ overfor seilforeningene for å finne arrangører til NM.
Seilnummer: NSF er ansvarlig for seilnummer. N31.7K er ansvarlig for å føre register over båter og seilere. Registeret er offentlig og oversendes NSF årlig for oppdatering.
Medlemskap i N31.7K er åpent for alle som har interesse for 31.7-seiling. Kun båteiere har stemmerett vedrørende klassens tekniske vedtekter med en stemme pr. båt
N31.7K er tilsluttet Norges Seilforbund (NSF). Årsmøtet er klubbens høyeste organ. Årsmøtene ivaretas klubbens interesser og oppgaver av Styret. I seilforeninger der klassen er representert bør det etableres kontakt med flåtekaptein.
Årsmøtet holdes hvert år når styret bestemmer det. Årsmøtet forsøkes lagt til et sted der flest mulig medlemmer har mulighet for å stille, fortrinnsvis under Norgesmesterskap, eller lignende arrangement hvor mange 31.7-båter deltar. Innkalling må skje med minst to ukers varsel. Om nødvendig så kan årsmøtet avholdes via internett
Følgende saker skal behandles:
– Årsmelding.
– Regnskap og budsjett.
– Innkomne saker.
– Vedta kontingent.
– Valg.
Årsmøtet kan ta opp en hver sak som vedkommer foreningen, men det kan kun fattes vedtak i saker som er Styret i hende senest to uker før Årsmøtet.
Står flere forslag mot hverandre anses det forslag som får flertallet av stemmene som vedtatt.
Endringer av vedtektene krever minst 2/3 flertall.
Vedtektsendringer kan bare foretas når hovedinnholdet har vært gjengitt i innkallingen.
Ekstraordinært Årsmøte kan avholdes når styret bestemmer det eller når minst 1/3 av medlemmene krever det.
Fortegnelse over styre med angivelse av navn, adresse, telefon/faks/e-post for leder, kasserer og styremedlemmer skal sendes NSF innen årets utgang.
Referat fra årsmøtet sendes NSF. (inkludert årsberetning og regnskap)
Styret er ansvarlig for driften av klubben og klubbens aktiviteter. Styret er ansvarlig for klubbens eiendeler. Det skal føres regnskap over klubbens økonomiske midler. Regnskapsåret følger kalenderåret. Det skal føres referat fra styremøtene. Styremøte innkalles normalt med minst én ukes varsel. Styret er ansvarlig for å avholde Årsmøte.
Halve styret er på valg hver gang. Leder velges for ett år om gangen. De øvrige styremedlemmene for to år. Leder, nestleder, sekretær og kasserer velges særskilt av Årsmøtet. I tillegg velges inntil tre styremedlemmer.
Flåtekapteinenes oppgaver er å fremme kjennskap om og interesse for 31.7-seiling i lokalforeningene. Han skal formidle videre informasjon fra N31.7K til de øvrige seilerne i foreningene.
N31.7K kan oppløses etter vedtak på Årsmøtet med minst 2/3 flertall.
N31.7K opphører hvis NSFs rapportskjema ikke blir returnert og/eller hvis klassen ikke tilfredsstiller NSFs. Ved oppløsning av N31.7K skal klubbens midler tilfalle NSF til fremme av norsk seilsport.
Vedtatt i stiftelsesmøte avholdt den 18.12.2013.
Stifterne:
Stiftelsesdokument for
Norsk 31.7 klubb
År 2013, den 18. desember, ble Norsk 31.7-klubb ved konstituerende generalforsamling stiftet.
Norsk 31.7-klubb (N31.7K) sitt formål er å fremme interessen for og kunnskap om 31.7-seiling både for konkurranse- og rekreasjonsformål. N31.7K skal fungere som et medium for utveksling av informasjon vedrørende 31.7-seiling og bidra til å fremme klassen både nasjonalt og internasjonalt.
Ved arrangement som NM, Nordisk eller andre store internasjonale regattaopplegg administrerer N31.7K den tekniske kontrollen i samarbeid med NSFs tekniske komité. I samarbeid arrangerende forening deltar N31.7K aktivt for å sikre et vellykket arrangement.
N31.7K tar initiativ overfor seilforeningene for å finne arrangører til NM, Nordisk og andre større regattaer.
N31.7K gir melding til NSF om deltakelse i internasjonale mesterskap, og sender resultater etter avsluttet mesterskap.
Seilnummer: NSF er ansvarlig for seilnummer. N31.7K er ansvarlig for å føre register over båter og seilere.
Registeret er offentlig og oversendes NSF årlig for oppdatering.
Medlemskap i N31.7K er åpent for alle som har interesse for 31.7-seiling. Kun båteiere har stemmerett vedrørende klassens tekniske vedtekter med en stemme pr. båt
N31.7K er tilsluttet Norges Seilforbund (NSF). Årsmøtet er klubbens høyeste organ. Mellom Årsmøtene ivaretas klubbens interesser og oppgaver av Styret.
I seilforeninger der klassen er representert bør det etableres kontakt med flåtekaptein.
Årsmøtet holdes hvert år innen utgangen av september. Årsmøtet forsøkes avholdt på et sted hvor flest medlemmer har mulighet for å stille, fortrinnsvis under Norgesmesterskap, eller et større lignende arrangement med stor deltagelse. Innkalling må skje med minst to ukers varsel. Årsmøtet kan avholdes via internett.
Følgende saker skal behandles på årsmøtet:
–
I. Årsmelding.
II. Regnskap og budsjett.
III. Innkomne saker.
IV. Vedta kontingent.
V. Valg.
Årsmøtet kan behandle saker som vedkommer foreningen, men det skal kun fattes vedtak i saker som er Styret i hende senest to uker før Årsmøtet.
Står flere forslag mot hverandre anses det forslag som får flertallet av stemmene som vedtatt.
Endringer av vedtektene krever minst 2/3 flertall.
Vedtektsendringer kan bare foretas når forslaget har vært gjengitt i innkallingen.
Ekstraordinært Årsmøte kan avholdes når styret bestemmer det eller når minst 1/3 av medlemmene krever det.
Fortegnelse over styre med angivelse av navn, adresse, telefon og e-post for leder, kasserer og styremedlemmer skal sendes NSF innen årets utgang.
Referat fra årsmøtet sendes NSF. (inkludert årsberetning og regnskap)
Styret er ansvarlig for driften av klubben og klubbens aktiviteter. Styret er ansvarlig for klubbens eiendeler. Det skal føres regnskap over klubbens økonomiske midler.
Regnskapsåret følger kalenderåret.
Det skal føres referat fra styremøtene.
Styremøte innkalles normalt med minst én ukes varsel.
Styret er ansvarlig for å avholde Årsmøte.
Halve styret er på valg hver gang. Leder velges for ett år om gangen. De øvrige styremedlemmene for to år.
Leder, nestleder, sekretær og kasserer velges særskilt av Årsmøtet. I tillegg velges inntil tre styremedlemmer.
Flåtekapteinenes oppgaver er å fremme kjennskap om og interesse for 31.7 seiling i lokalforeningene. Han skal formidle videre informasjon fra NFK til de øvrige seilerne i foreningene.
N31.7K kan oppløses etter vedtak på Årsmøtet med minst 2/3 flertall.
N31.7K opphører hvis NSFs rapportskjema ikke blir returnert og/eller hvis klassen ikke tilfredsstiller NSFs. Ved oppløsning av N31.7K skal klubbens midler tilfalle NSF til fremme av norsk seilsport.
Stifterne skyter ikke inn startkapital.
Klubbens styre oppretter bankkonto etter at klubben er registrert i enhetsregisteret.
Styrets sammensetning ved stiftelse er:
Fomavn Etternavn Personnummer
Leder
Nestleder
Sekretær
Kasserer
Styremedlem
Protokollvitne 1 Protokolivitne 2
______________________________
Jeg har vært i kontakt med NSF for å innhente opplysninger om hva som skal til for å godkjenne 31.7 som skal klasseklubb. Det virker slett ikke som noe «Hokus Pokus». Jeg har snakket med Trond Gundersen (Joy V), og vi mener å ha funnet «oppskriften». Han har vært med på tilsvarende prosess tidligere. Det er godt med rutinert «mannskap»!
Vi fortsetter å jobbe dersom det er interesse blant 31.7 seilerne.
Dersom det er tilstrekkelig interesse tar vi sikte på å komme tilbake til innkalling til stiftelsesmøte – formentlig i desember 2013.
Målet må være NM i 31.7 i 2014.
Dersom du finner det interessant med Norsk 31.7 som klasseklubb – da viser du din interesse ved å skrive «Jeg er med»
!
På forrige samling i 31.7-klubben besluttet vi å utrede muligheten for å opprette 31.7 som egen entypeklasse. Gjennom årets sesong har vi sett behovet for å seile med samme Nor Rating. Passeringen over mållinjen har ikke nødvendigvis gjenspeilt plasseringen på listen. Flere har også gitt uttrykk for at mye av poenget med å seile 31.7 har blitt borte med ulik Nor Rating.
Selv om de fleste nå tenker på opplag og konservering av motor, går vinteren svært så fort. Jeg mener derfor at vi straks må komme i gang med arbeidet, dersom det er ønske om det.
Jeg har snakket med Kevin Tuttle, som har vært uformell leder av 31.7-klubben de siste par årene. Han har uttalt at han ønsker å trekke seg fra vervet. Det er beklagelig ettersom han har bidratt til å holde ”liv” i gruppen med utvikling av ny nettplattform, samt at han har arrangert samlinger.
Nå trenger vi en ny leder som kan bidra til å nå nye mål med både 31.7-klubben og båttypen. Hvem tar på seg jobben?
Skipperlogg ”Båtenvår” Seilmakeren Doublehanded 2013
For tredje gong gjekk denne regattaen nordover; frå Askøy til Florø og attende, og for tredje gong segla eg regattaen saman med Øystein Skjønborg, ”Minion”, Asker. Det å segla regatta åleine eller to i båten tilfører seglasen eit ekstra element av slit; det er unekteleg noko strabasiøst å meistra båten med så lite mannskap over så lang tid, men også av meistringskjensle; når det lukkast å få båten til å gå fort, når manøvrane, vegvala og navigasjonen lukkast, er det ekstra stor stas.
Som i fjor kom eit av dei første finversperiodane til våre kantar av landet nett i tide til Seilmakeren Doublehanded. Ikkje ein regndråpe kom det ned dei to-tre døgna det stod på, og temperaturen var heller ikkje så aller verst, sjølv om det vart temmeleg kaldt på turen nord. Det hadde også med vinden å gjera; i motsetnad til i fjor fekk vi rikeleg med motvind på første legget, og motvind av styrke frisk bris til liten kuling i nesten eit døgn trengjer til slutt gjennom det innarste laget med ull.
Starten gjekk i år kl 1130 på fredag. Verbriefinga var unnagjord kvelden før, og meteorologen fortalde oss om NV vind med styrke mellom 15-25 knop som skulle gå på N nokre timar etter start. Og mindre vind inne ved land. Medan dette kunne tolkast som ei åtvaring mot å gå for langt inn, så tala samstundes den venta vinddreiinga og ikkje minst at det var relativt tung sjø på havet for å halda seg i sunda og gå kortaste veg til Florø.
Ved starten bles det berre 8-10 knop og vi starta ut med ein G1 som forsegl. Vi såg at nokre båtar starta ut med G2 eller G3, men vi var eigentleg ikkje i tvil om at for oss ville dette vera litt for defensivt. Eit forsegl let seg jo bytta…
Det var ein start med 54 båtar på lina, og sjølv om regattasjefen hadde favorisert babord bøye noko dugeleg, så var det tett med båtar over alt. Vi var tett ved lina då skotet gjekk, men med ein stor båt utan styring og utan vind i segla like framfor oss, kom vi ikkje av flekken. Det enda med ein dårleg start i år også. Vi slo til babord så fort vi fekk sjansen for å få fri vind, og sakte men sikkert fekk vi fart i båten. Sporinga viser at vi var nede på 17. plass (av 18 i klassen) den første tida. Ikkje noko å ropa hurra for akkurat, men vi visste heldigvis ikkje kor dårleg vi segla så vi tapte ikkje motet. Etter ein times tid hadde vi segla oss opp til ein 12. plass, etter to timar til ein 10. plass. Den beste plasseringa var ein 7. plass, og det skjedde medan vi fekk eit veldig løft inne ved Askøylandet. Etter dette så heldt vi oss på denne sida av fjorden ei stund. Vinden auka sakte men sikkert og var snart oppe i 12-15 knop. Vi tok inn eit rev i storen, men innsåg at vi måtte skifta til G3, og helst før sjøen vart alt for grov. Etter tre timar henta vi opp autopiloten og let han styra oss på ein låg kurs over fjorden på storseglet, medan vi kjempa ein durabeleg kamp på fordekket. Vi hadde sett G1 på rull, og difor kunne vi ikkje heisa G3 før G1 var på dekk. Eg sat på baugen medan Øystein styrte med alt det andre. Å få ned G1 gjekk lett, sjølv om det var ei utfordring å få buksert seglet bakover og ned luka. Å få opp G3 vart ein kamp; vinden fekk tak i ei fald av seglet og drog det ut av posen og sjøen, som vaska over dekket nesten i kvar bølje, fekk tak. Med ei hand måtte eg prøva å hindra at meir av seglet gjekk ad undas samstundes som eg skulle få på plass sjakkel og feeder. Øystein sleit nok ikkje mindre på vinsjen for å få seglet opp. Då det var halvvegs oppe såg eg at skjøtet var knytt slik at seglet kom under styrelina til rullen og vi måtte knyta om. Tida gjekk og vi nærma oss Øygardslandet, men endeleg kunne vi stramma opp segla, slå, og byrja segla på skikkeleg vis att. Sporinga viser at vi hadde falt ned frå 10. til 16. plass i løpet av dette seglskiftet.
No hadde vi igjen seglføring som høvde til vinden, og vi gjekk oss opp til ein 11. plass. Feltet var godt samla, og plasseringa endra seg fort i denne perioden. Alle gjekk innom Fedje, og til vår store undring såg vi mange båtar som gjekk inn gjennom dei smale sunda i Herdlevær, ei lita øygruppe yttarst i Austrheim. Det var nok den grove sjøen lenger ut som fekk båtane til å søkja ly bak øyane. Vi var redde for at vinden skulle vera for svak lenger inn og hadde ikkje lyst til å prøva oss på eit slikt eventyr. Vinden hadde ikkje auka noko meir, og sjøen var til å leva med, tykte vi, sjølv om det var tung havdønning med toppar på då vi kom nord for Fedje og ut på opne havet. Vi gjekk Brosmeosen som dei fleste andre, innom øyar på Sognesjøen som gav litt ly for sjøen men der vinden stod fint. Etter ca 8 timars segling var vi på Sognesjøen og måtte gjera det første viktige vegvalet; skulle vi gå innom eller utom Ytre Sula? Steinsundet er smalt og vi var redde for at vinden kunne dø ut der inne. Meteorologen sine ord om lite vind innaskjærs hadde skremt oss. Vi hadde mista augnekontakt med fronten av feltet, men såg at mange båtar gjekk på NØ og hadde tenkt seg inn Steinsundet. Men vi såg også eit par båtar framfor oss som gjekk ut mot Straumfjorden utanfor Ytre Sula. Hadde vi hatt tid til å konsultera sporinga ville vi ha sett at dei båtane vi såg faktisk var dei første som gjekk ut, og då hadde vi kanskje tenkt oss om ein gong til; men vi konsentrerte oss fullt og heilt om seglinga og stakk oss ut mot havet. Slik gjekk det til at heile feltet gjekk innaskjærs, på flatt vatn og med god vind, medan vi, og nokre få andre ”tullingar”, oppsøkte problema med krapp og stor sjø utaskjærs. Vi vekselvis tok inn rev og slapp ut rev, alt etter dei lokale tilhøva, og sleit oss då framover. Det vart ein humpete seglas. Etter som vi kom i litt smulare sjø sør av Bulandet og Værlandet fekk vi igjen meir fart i båten. Plasseringa gjekk opp frå 14 til 12 plass. Vi fekk no 12-14 andre båtar innafor synsranda ettersom vi kom inn i ”stimen” av båtar som hadde gått Steinsundet, og ein del av dei var bak oss. Vi valde å stå opp sundet innafor Askrova medan nokre slo seg ut vest om denne øya. Kva som svarte seg er vanskeleg å bedømma, men eg trur ikkje vårt vegval var så hakkande gale denne gongen. I alle fall segla vi frå tre-fire båtar som vi hadde segla jamsides med ei stund, og då vi passerte Nekkøyosen like før Florø i stadig svakare vind, var vi oppe på ein 7. plass i klassen i følgje sporinga. Vinden forsvann totalt inne på hamna i Florø, og fleire av båtane bak rak forbi oss dei siste metrane over mållina. Då hadde vi segla i 19 timar og 10 minutt, og klokka var blitt 06:40 laurdag morgon. Då vi kom på regattakontoret fekk vi den triste meldinga at vi låg på ein trettandeplass. Betasuppa smaka mykje betre i fjor, då vi låg på ein 2. plass på dette stadiet av seglasen!
Vi tusla oss ned i båten og prøvde å sova litt, og dette lukkast også for ein av oss. Eg var gul og blå over heile kroppen og (nesten) totalt utsliten etter turen, men då alarmen gjekk fekk vi då kara oss opp på dekk og gjera båten i stand til neste etappe. Det var stille, og meldingane gjekk ut på lite vind frå NV nord for Sognefjorden, men aukande nordavind jo lengre sør vi kom. Vi la på G1 igjen og fann fram den største spinnakeren. Kl 10:40 starta vi, saman med 4-5 andre båtar, i lett NV. Det gjekk sakte ut gjennom skjærgarden sør for Florø. Nokre sette spinnaker tidleg, det gjorde også vi, men snart vart det for spisst for vår del og vi satsa på genuaslør. Først då vi kom ut i rom sjø og kryssa Stavfjorden kom vinden aktanfor tvers og vi heiste spinnaker igjen. Vindstyrken var berre 5-8 knop, så fort gjekk det ikkje. Nokre satsa på å gå rett til havs, nokre tok ein mellomveg gjennom Bulandet, og andre gjorde som oss, gjekk kortaste vegen innom Alden. Frøken Smilla, den einaste First 31,7 utanom oss, og som kom inn omtrent samstundes med oss (men på plassen bak pga høg rigg og høgare NOR rating), gjekk rett til havs. Det var ingen god ide skulle det visa seg, for sjølv om vi hadde lite vind inne, hadde dei endå mindre ute, og eit felt med båtar som hadde gått ut fleire timar før oss låg no nesten i ro utanfor Bulandet. No fekk dei vind også der ute, så sjølv om vi tok inn noko distanse på desse var det aldri snakk om å ta dei att. Det var nesten vindstille sør om Alden, men berre ei kort stund, så kom vinden att, og vi fekk ein fin genuaslør sørvestover mot Straumfjorden. Snart kunne vi snu nasen sørover og heisa spinnaker igjen, det bles jamt 10-12 knop, sola skein og livet var verdt å leva igjen. Plasseringa var like dårleg; 13 plass. Endeleg byrja det skje noko. Sør for Utvær byrja endeleg vinden å friskna på litt, og farten kom snart opp i 7 knop og plasseringa betra seg eit par plassar. Vinden friskna endå meir på ned mot Fedje og snart fekk vi til skikkelege surfar på havbårene. Det meste vi såg på loggen var 12.8 knop, berre 1.6 knop bak rekorden for Båtenvår. Jibbane gjekk godt, Øystein gjekk på dekk og eg styrte med sakene bak i båten (er alle 31,7-eigarar klar over at skiltet BIB under rorkulten betyr «bak i båten»?). Men etterkvart som vi kom innover i Hjeltefjorden og vinden friska på til over 25 knop byrja vi bli skeptiske til å ta fleire jibbar. Etter tretti timar segling byrja vi å bli trøytte og ukonsentrerte, og dessutan fall mørket på. Det slo godt i spinnakeren i den urolege sjøen og vi tenkte at det var betre å ofra ein plass eller to sidan vi låg så langt bak i alle fall, enn å riva eller tvinna spinnakeren i ein jibb. Så vi tok ned og sløra på G1 dei siste mila mot mål. Mykje tapte vi ikkje på dette, då vi kom i mål kl 00:18 natt til søndag hadde vi segla oss til ein 9. plass for etappe 2, og ein 13 plass samanlagt. Vi hadde segla med vinden i ryggen i vel 13 og ein halv time, og hadde brukt ein brøkdel av kreftene og energien vi bruka på vegen nord. Nedturen vart altså ein liten opptur for vår del, og då vi såg på sporinga at Frøken Smilla låg an til å koma inn halvannan time etter oss, gjekk vi til køys med eit ørlite smil om munnen.
Oppsummert kan vi vel seie at vi hadde ein flott tur. Vi brukte mykje krefter, men la også innpå dugeleg med energi; vi hadde fire varme og minst like mange kalde måltid i løpet av dei 32 timane vi segla. Loggen viste at vi på turen opp segla 112 nautiske mil, medan vi på turen ned berre segla ca 80, som er lite meir enn kortaste veg, som skal vera 75. Den viktigaste lærdomen denne gongen var vel kanskje at når det er såpass frisk nordavind, og ikkje minst når det har blese nordavind i dagesvis og sjøen er grov utaskjærs, så svarar det seg, i alle fall for oss som har ein så kort båt, å gå innaskjærs, som også er kortaste vegen. Elles kunne seglskiftet ha vore litt betre planlagt; om vi ikkje hadde hatt G1 på rullen kunne vi ha heist G3 medan G1 stod oppe, og spart mykje tid og spilte krefter på seglskiftet. Starten kunne også, som vanleg, ha vore betre enn han vart.
Så neste år, om det vert til at vi startar igjen, skal Øystein få ta starten…
![bilde[8]](https://first317klassen.files.wordpress.com/2013/06/bilde8.jpg)
To stadier i seglasen; Ein klar Øystein etter nokre få mils seglas, og ein temmeleg omtåka Harald etter ei kald natt på havet. Bileta kan også illustrera kvalitetsforskjellen på bilete teke med ein HTC One (til venstre) og ein iphone (til høgre) 🙂
Harald Gjøsæter
Full kryss for spinnaker.
Norsk First 31.7 Klasse 